Orlangen

  lysestua1lite 

Huset i Orlangen, slik det så ut før det ble revet. Foto: Olav Norheim

 

 

Langs veien lå det et lite hus, klemt mellom berget og fjorden.
Huset var gammelt, lite, ikke så pent lenger.
Det hadde stått der lenge.
Ovafor huset gikk bilveien, E16.
Nedafor huset gikk gang- og sykkelveien.
Det var så vidt huset fikk plass.

 

En dag forsvant huset.
Det var torsdag 22. mars 2012.
Så nå kan vi bare huske at det har stått et hus der.

 

Orlangen

Der huset lå, heter det Orlangen.
Det er mellom Garntangen og Kroksund i Hole.
Det er nesten ingen som sier Orlangen lenger, eller vet at det heter Orlangen der huset sto.
Orlangen er et gammelt navn. Hva kan navnet bety? Or i begynnelsen kan være tre-navnet or. Siste delen av navnet, langen, kan bety at det er et langt og smalt stykke med jord.

 

Kirsti Knutsdatter

For omtrent 150 år siden bodde det ei 74 år gammel enke i Orlangen. Det var Kirsti Knutsdatter. Sammen med henne bodde de voksne døtrene Marte og Karen, og datterdattera Olava på seks år. De hadde ei ku, litt korn og potet på den lange smale hylla mellom bergveggen og fjorden.

 

Peter, eller Peik

I år 1900 bodde det en gutt i Orlangen som het Peter. Han bodde der sammen med mora og faren og søstera si. Søstera het Marta og var ett år eldre enn Peter. Mora og faren het Karen og Lars Lyse. Det bodde også ei gammel kone der som het Dortea Olsdatter Sundøen. Karen og Lars fikk betaling for at Dortea skulle få bo der.

 

 

 

lysestuafotolite 

Orlangen den gangen Peter Lyse bodde der. Veien gikk forbi Orlangen, akkurat som i dag. Foto: Brødrene Brunskow / Norsk Folkemuseum. 

 

 

Da Peter Lyse ble en gammel mann, skreiv han ned mange minner som han huska fra barndommen. Når han skreiv fra han var gutt, kalte han seg Peik. Han skreiv på Ringeriks-dialekt. I 2005 gav Hole kommune ut ei bok om Peik, med fortellinger han har skrevet. ”Slik var det da”, heter boka. Det er mange elever i Hole som har fått den boka på skolen.

 

En fattig-gutt

Peter vokste opp i fattigdom. Det var mange som var fattige på Ringerike den gangen. Huset i Orlangen lå fint til ned mot Steinsfjorden. Det var fint å fiske der. Peter var glad i å fiske. De fineste fiskene solgte han til hotellet. Den gangen var det hotell både i Kroksund og Sundvollen.

 

En hekk med roser

Slik forteller Peter Lyse (1895-1982) fra huset i Orlangen: 
”Far hass Peik hadde bygd steinmurer på utsida av huset, og fylt i jord. Jorda hadde han kjøpt av en bonde. Mor hass laga fine hagesenger og sådde i mange slags grønnsakfrø. Hu sådde vekster som ingen der hadde hørt om før: rødbeter, mange slags bønner, agurker, gresskar, salvie og timian. Hu mor skrapa hestemøkk fra veien og hadde i ei tønne. Om våren spredde hu møkka utover og hadde på vann. Alt grodde og trivdes for mor hass Peik. Og langs veien vokste det en hekk med roser.”

  

Huset er revet

Torsdag 22. mars 2012 ble huset revet. Så nå er det bare minner igjen etter huset i Orlangen. Men det går an å lese om det, og se på bilder.

 

 

orlangen1 

 

 

Mer å lese:
Gudmund Bakke(2001): Hole bygdebok bind 1 Årnesfjerdingen, side 191
Peter Lyse (1976): Attved Tyrifjorden 
Peter Lyse (2005): Slik var det da 
Fred Harald Nilssen: ”Med mor til Hønefåss”. Heftet Ringerike 1987, side 28-29.
Olav Norheim og Øyvind Tingleff (1998): Alle tiders Ringerike, side 78-83.

 

 

Copyright © 2014. All Rights Reserved.