Follum

follumfab1966lite
Follum fabrikker. Foto: Fjellanger-Widerøe / Buskerud Fylkesfotoarkiv

Av Olav Norheim

 

Follum er navnet både på en bydel og en gård. Og det var en stor fabrikk. Navnet Follum kan være 2 000 år gammelt, og er kanskje laget av ordene fole og heim. Fole betyr ung hest.

 

Først var Follum en gård. Ja, det er det enda. Det var en stor gård med mange kyr og hester og korn. Nede ved elva ble det bygd en stor fabrikk. Det var i 1873. På fabrikken laga de papir. I nærheten kom det en hel bydel som vi kaller Follumbyen.

 

Først het fabrikken Follum Træsliberi. Den har skifta navn flere ganger. Til slutt het den Norske Skog Follum. I mars 2012 ble fabrikken lagt ned. Til å begynne med var det 27 arbeidere ved Follum. For noen år siden var det så mange som 1200 som arbeidet der. Da fabrikken ble lagt ned var det 356 ansatte.

 

 

Treklyngen

Nå er det et firma som heter Treklyngen som holder til på Follum, der det var fabrikk. Treklyngen også driver med tømmer.

 

 

Hus ved fabrikken

Rundt 1880 ble det bygd boliger for arbeiderne ved Follum. Det bodde seks familier i hvert hus. Hver familie hadde kjøkken, stue og et lite rom eller kammers innenfor kjøkkenet. Det kunne bli trangt. For det kunne være ti-tolv unger i hver familie. Men husa var nye og fine, og det var kort vei på arbeid.

 

Sist på 1940-tallet ble det bygd boliger i Follumåsen. Litt seinere begynte de å bygge boliger i det som nå heter Follumbyen. Noen av boligene var det Follum Fabrikker som bygde. Noen av boligene ble bygd av Follum-ansatte som skulle bo der.

 

follumbyen1957lite
Boligområdet ved fabrikken blir kalt "Follumbyen". Foto: Fjellanger-Widerøe / Buskerud Fylkesfotoarkiv


Begynte å jobbe som 14-åring
Gilmar Hverven var 14 år da han begynte å arbeide ved Follum Træsliberi. Det er omtrent 100 år siden. Den gangen var det mange som begynte å arbeide da de var 14-15 år gamle. Gilmar fikk jobb ved Follum fordi far hans jobba der. Det var vanlig at en gutt kunne få jobb på Follum når faren jobba der.

 

Gilmar Hverven fortalte seinere hvordan det var å jobbe ved Follum:
”Det var trivelige forhold. … Vi hadde lange arbeidsdager, 12 timer fra 6 morgen til 6 aften med 1 times frokost og 1 ½ times middag.”

Gilmar forteller at snekkere og reparatører på Follum tjente 3 kroner på en dag. De som jobba ute på fabrikk-tomta tjente 2 kroner og 30 øre dagen.

”Men lønna strakk til, den. Det var jo andre tider da, pengene var mye mer verdt. En liter nysilt melk kostet 10 øre, skummet melk 5 øre. Husleien i Follums boliger var 6 kroner måneden. … De fleste familier hadde gris eller slakte-fe. Det var gjerne stute-kalver vi holdt på beite på Grøndalsjordet på den andre siden av elva.”


Ett rom og kjøkken
En mann som flyttet inn i en av boligene ved Follum for 100 år siden, forteller:

 

”Jeg og min familie bodde i fabrikkens hus, en to-etasjes gård med plass til tolv familier. Hver familie hadde ett rom og kjøkken. Det var ikke innlagt vann og lys, men det var en hærskare av veggelus som vi stadig måtte slåss med. Det var tre innganger – fire familier om hver inngang. I den inngangen hvor vi bodde, var det til sammen 23 barn, så det var ikke mye ro å få for den som hadde nattskift og måtte sove om dagen. Det var med andre ord et hundeliv”.

 

Mer å lese:
Per Kveseth: Follum Bruks Arbeiderforening 1906 - 2006 Side 45-52, side 68-69 og 131 (2006)

Per Kveseth: Follum 125 år : 1873 - 1998 (1998)

Follum fabrikker : et hundre år 1873 - 1973 (1973)

Kart:

follum

Copyright © 2014. All Rights Reserved.