Skatten fra Sætrang

saetrangfunn perler bokscann

Perleskatten: Skatten fra Sætrang inneholder omtrent 900 perler fra mange land. Foto fra boka Sætrangfunnet av Wencke Slomann.


På Sætrang i Haug ble det en gang funnet en stor skatt. Noe av det fineste var sirka 900 fine perler. Perlene er nå stilt ut på Veien kulturminnepark.

 

Sætrang i Haug er ei stor slette ovenfor Hønefoss. Det ligger Sætrang-gårdene. Og der lå det en stor gravhaug med en fin skatt. Og mye annet.


Grav-rom

En gang ble det det gjort i stand en stor gravhaug på Sætrang. Vi tror det var sist på 300-tallet. Det er lenge siden.


Haugen var sirka 20 meter brei og var omkring fire meter høy. Midt i haugen var det ei grav. Det var et grav-rom eller grav-kammer, som var laga av tømmer, akkurat som et rom.


Det var ikke bare ett rom i gravhaugen, det var to.

 

Åra gikk, flere hundre år. Til slutt var det ingen som huska at den store haugen var en gravhaug.


En overraskelse

Men så skjer det noe. Det er i 1834. Ei dame som het Maren Ridder bodde på Kragstad. Det er nabogården til Sætrang. Hun ville ha en fin hage rundt huset sitt. Det var noe nytt den gangen.

 

Maren Ridder visste at det var så fin og svart jord i en haug på Sætrang. Den jorda ville hun gjerne ha til hagen.

 

Som tenkt, så gjort. Maren Ridder kjøpte jorda, og fikk en mann til å grave i haugen.

 

Du kan tro de ble overraska. Det var jo rom i haugen.

 

I det ene rommet lå likene av ei kvinne og en mann. De må ha vært rike, både rike og mektige. 


De hadde fått med seg mye fint utstyr i grava.

 
emma nielsenlite

Pirkearbeid: Arkeolog Emma Nielsen pusler sammen vakre perler fra Sætrang-skatten. Nå er perlene stilt ut på Veien kulturminnepark. Foto: Espen Harz, Veien kulturminnepark.


Perlene i haugen

I grava lå det et fint perlekjede. Det var sirka 900 perler der, fra flere land. Perlene av glass og rav. Rav er et fint materiale som bare rikfolk hadde råd til, den gangen.

 

Nå har Veien kulturminnepark fått låne perleskatten. Før var skatten på et museum i Oslo.


Sju ringer lå i grava på Sætrang. Fem av ringene var av gull og to av sølv. Så var det noen spille-brikker. Det må ha vært stas å eie et sånt spill. Det var sikkert dyrt.

 

Det ble også funnet et sverd, et spyd og pil-spisser. Det var et belte der også, et fint belte som var pynta med bronse.

 

 
saetrangfunn lite

Fine funn: Mange fine gamle ting var gravd ned i gravhaugen på Sætrang. Ser du noe du vet hva er, eller?
Foto fra boka Sætrangfunnet av Wencke Slomann.


Spann av tre

Det var det ene grav-rommet.


I det andre rommet fant de noen spann av tre. Tre-slaget var lind. I det samme rommet var det et drikkehorn og seks kar laga av leire.


Sletta med folk

Navnet på gårdene og sletta er Sætrang. Skal tro hva det kan bety? 

 

Første delen av navnet kan være et gammel norrønt navn, like gammelt som gravhaugen og skatten.

Ordet «sátr» kan være i slekt med ordet "sitte". Det kan bety at folk satt der, altså at de bodde der fast, hele tida.


Siste delen av ordet kan bety at det er en vang, altså ei slette, ei slette med gras. Hvis dette er riktig, forteller navnet og gravfunnet at det har bodd folk på Sætrang i minst 2000 år.

 

 

Mer å lese:

Wencke Slomann (1959): Sætrangfunnet

Olav Norheim og Øyvind Tingleff (1998): Alle tiders Ringerike, side 15

Sigvart Mjør: Sætrangfunnet. Det nest største funnet fra fjerde århundrede

I: Heftet Ringerike 1961-62, side 24-26

 

saetrangfunnet 

 

 

Copyright © 2014. All Rights Reserved.